Når utgiveren velger ut annonsene

Google har vist en ny vei å annonsere på, som både annonsører og Google tjener godt med penger på. Når du får opp resultatet av søket, liger det flere annonser i en spalte på høyre side med tilbud knytet til søkeordet. Sjansen er mye større for at disse annonsene er interessante for leseren enn på vanlige nettsider. Annonsøren betaler bare for antall klikk på annonsen.

Internett-veteranen John Battelle (Wired, Industry Standard) trekker vyene frem mot en ny form for annonsedistribusjon på internett i en kommentar i Technology Review. Han bruker begrepet Publisher-Driven Advertising.

Siden annonsørene sjelden vet hvordan de skal nå potensielle kunder blant alle millionene av nettsteder og blogger, kan de heller legge ut annonsen slik at ethvert nettsted kan bruke den. Utgiveren velger hvilke annonser han tror interesserer sine lesere og klipper og limer den inn på riktig plass. Antall klikk bestemmer betalingen nettstedet får. Annonsøren har på forhånd lagt inn et tak for hvor mye annonseringen skal koste. Når alle klikkene fra nettstedene til sammen har nådd taket, kan annonsøren velge å stoppe der eller høyne taket.

Denne formen for annonsering kan dramatisk skyve annonsekroner (-dollar) fra de kjente nettstedene der "alle" går til nisjenettstedene som når bestemte målgrupper. Ikke minst bloggene med trofaste lesere vil få en større del av kaka. Og annonsørene får mange flere nye kunder.

Les A New Idea for Publishing

Krisesentre på nettet

I forbindelse med flodbølgekatastrofen i Asia 26. desember har Dagbladet og VG opprettet egne nettsider der pårørende som savner noen, kan legge ut informasjon og bilde. VG har også en side der de som tror de er savnet kan legge inn informasjon. Veldig bra!

Personlige blogger om hva som skjer og har skjedd er bra for et mest mulig komplett nyhetsbilde, men det er likevel de store nettstedene som alle kjenner, som kan gjøre virkelig nytte for seg. Redaksjonssjef Espen Egil Hansen i VG Nett synes "det er utrolig at ikke norske myndigheter tar i bruk moderne teknologi i slike saker." Det kan vi bare støtte. Internett er en uovertruffen måte å formidle informasjon på. Det når hele verden og et bilde sier mer enn en beskrivelse via telefon.

Forutsetningen er selvsagt at de pårørende selv vil gå ut med utlysning. Det ser ut som VG og Dagbladet har gjort hjemmeleksen her.

Les Propaganda: VG oppretter krisesenter p� weben
og VG.no: Etterlys en savnet
og Dagbladet.no: Har du sett disse nordmennene?

Hundretalls millioner til vennenettverk

Ve d nyttårstider for et år siden skrev jeg en kronikk i Dagens Næringsliv om vennenettverk sammen med Jørgen André Nilsen. Med utgangspunkt i fenomenet Friendster som i løpet av kort tid var blitt veldig populært i USA, særlig California. Da var en kapitaltilførsel på 13 millioner dollar stort.

Nå begynner de virkelig store pengene å sprøytes inn i slike nettverk. Før jul gikk et av de ledende investeringsselskapene i Silicon Valley - Sequoia Capital - inn med 110 millioner dollar i dating-nettstedet eHarmony skriver SiliconBeat.

Tidligere har Sequoia gått inn med kapital i jobbnettverket Linkedin. Mens det konkurrerende investeringsselskapet Kleiner Perkins Caufield & Byers har gått inn i Friendster.

EHarmony spleiser sammen partnere ved å kartlegge hvert medlem gjennom et omfattende spørreskjema. Inntektene kommer fra en månedsavgift på 50 dollar. Med 6 millioner medlemmer blir det penger av det.

Les Sequoia hooks up with dating site eHarmony

Klima i wide-widescreen

Franskmenn er gode på audiovisuelle utstillinger. I vitensenteret Cité des sciences et de l'industrie i Paris bruker de visuelle effekter som kan holde en skoleklasse fanget når de lærer om globale klimaendringer. 23 minutter varer seansen.

I en stor sal vises film på alle fire veggene slik at du som tilskuer har oversikt over hele verden når du snur deg rundt. Andre ganger sitter du midt inne i filmen. Solcellepanelene som kommer mot deg på den ene veggen, forsvinner fra deg på den motsatte veggen.

Men det fiffige ligger i tilleggsinformasjon som dukker opp som ruter lik de vi har på PC-skjermen. I hvert sitt vindu som dukker opp etter tur spilles videoer om hva som kan skje på ulike steder i verden når klimaet endres og havet stiger. Samtidig vises kort faktainformasjon i tekst øverst på veggen. De ulike rutene kommer opp på forskjellige steder på de fire veggene, men ikke oftere enn at det er lett å få med seg alt. Oppsettet krever åtte prosjektører i alt.

Etter filmen går elevene inn i et simuleringsrom der de kan leke seg med hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke klimaet. Skjermene er erstattet av prosjektører som viser kompliserte sammenhenger med mange lag data op på veggene.

Les Climax Expo Simulation - Changement climatique

Ekte penger for fantasiland

Når vil de virtuelle spillene på nettet skape den første millionæren i virkelige dollar?

For en uke siden ble det kjent at en 22 år gammel australsk spiller hadde betalt 26.500 dollar for en øy i spillet Project Entropia. Dette spillet tillater spillerne å kjøpe og selge virtuelt land. De utgjør allerede en økonomi i ekte dollar på størrelse med nasjonalproduktet i Namibia ifølge BBC News.

Forretningsideen må være å bygge ut land og ta leie eller selge hus på den virtuelle øya akkurat som på fysisk virkelig land. Som det heter i prospektet:
The virtual island includes a gigantic abandoned castle and beautiful beaches which are described as ripe for developing beachfront property.

Prisene kan bare gå én vei.

Les Gamer buys $26,500 virtual land

De gamle er eldst

Den velrenommerte avisen Washington Post kjøper nettpublikasjonen Slate. Igjen ser vi hvordan de tradisjonelle mediene tar over på nettet. Slate ble startet av Microsoft i internetts glade boom-dager for å sikre seg en posisjon i innholdsdelen av internett. Slate har slett ikke gjort det dårlig og har ifølge CyberJournalist.net 4,8 millioner unike brukere hver måned. Men de tjener ikke penger og har i mellomtiden falt utenfor Microsofts fokusområder.

En morsom side ved saken er at Bill Gates kone Melidna Gates ble valgt inn i styret til The Post Co. tidligere i år. Microsoft og aviskonsernet samarbeider allerede om økonomijouralistikk gjennom Microsoft-eide MSNBC.com.

Les Old media buys new media
og Microsoft sells Slate online magazine

Peer-to-Peer TV

TV-kringkasting over nettet via peer-to-peer blir en ny hodepine for rettighetshaverne. Tyske programutviklere vil lansere en peer-to-peer-tjeneste kalt "Cybersky TV" i januar skriver Red Herring.

Programmet gjør det mulig for brukerne å bytte filer seg i mellom uavhengig av noen sentral server.

Det tyske selskapet vil tjene penger på bannerannonsering og annet annonseinnhold i videoene som lastes ned hvis de da ikke blir stoppet av domstolene.

Les Peer-to-Peer TV

Forsvinner lisensavgiften?

Når TV-signalene kan taes i mot av mobiltelefoner og bærbare PC-er, blir det skjevt å bare kreve inn lisensavgift for vanlige TV-apparater. Tyskland og Frankrike skal være i ferd med å innføre en "medieavgift" som pålegges alle med internettilkobling. I Sverige og Danmark er politikerne begynt å diskutere en medieavgift skriver Nordicom i sitt nyhetsbrev Medier i Norden.

Ender vi opp med at også alle kjøperne av mobiltelefoner skal betale lisensavgift?

Les Medieavgift erstatter lisensavgift?

Fransk press for å oppgi kilder

En fransk forhørsdommer har krevd at det franske nyhetsmagasinet Le Point utleverer lister over direktetelefonene og faksene til samtlige journalister i redaksjonen. Forhørsdommer Katherine Cournier vil nøste opp hvems om lekket til pressen i forbindelse med opprullingen av dopingsaken under Tour de France i 2003 skriver den franske avisen Liberation.

Le Point hadde en større artikkel i januar der bladet offentliggjorde utdrag fra politiets avlytting av involverte i dopingsaken. Cournier mistenker politifolk for å ha lekket, til skade for etterforskningen.

De tre journalistene som skrev saken, ble innkalt til politiavhør i oktober, men nektet å oppgi kildene sine. Forhørsdommeren gikk derfor til neste skritt, å utlevere telefonlistene.
Direktør for Le Point, Franz-Olivier Giesbert, nekter å utlevere listene. Det vil være ødeleggende pressen å røpe kildene, sier han til avisen Liberation.

Det franske samfunnet er et demokrati som holder ytringsfriheten hellig.. Men ikke helligere enn at når en sak angår politiet, legges prinsippet til side. La oss håpe at Le Point-redaksjonen står fast på prinsippet om kildevern og at forhørsdommeren lider nederlag i videre rettsinstanser.

Les «Le Point» fait bloc pour protéger ses sources

Google blir et digialt bibliotek

Google har tatt på seg oppgaven med å få eldre bøker tilgjengelige på internett. Søkeselskapet skal scanne inn 15 millioner bøker de neste seks årene.

Google har inngått avtale med universitetesbibliotekene ved Harvard, Stanford, the University of Michigan og the University of Oxford samt The New York Public Library.

Sammen med andre ildsjeler som også digitaliserer bøker, vil de bidra til at vi husker det var en tid før internett kom når vi bruker søkemotorene.

Les Google checks out library books

Kle på deg bilen

Toyotas i-unit.

Alle har hørt om "wearable computing", nå kommer "wearable vehicules". Den japanske bilfabrikanten Toyota har utviklet en serie "biler" som pakker seg rundt føreren, skriver BBC News. Bilene vil bli vist frem under Expo 2005 i Aichi i Japan i mars 2005.

Dette blir neppe fremtidens transportmidler for allmennheten, men at de vil vekke oppsikt i bybildet er det liten tvil om.

Les Robotic pods take on car design

Toyotas i-foot cocoon.

Nettkjøpt journalisitikk

Medienes forretningsmodell er annerledes på nettet enn i avisen. Aviser flest får inntekter fra løssalg og abonnement i tillegg til annonser. Nettavisene får stort sett alle inntektene fra annonser.

John Olav Egeland i dagbladet skriver en innsiktsfull kommentar i dagens Dagbladet der han poengterer at det ikke er ny teknologi som truer de gamle mediene, men en ny type medieøkonomi.

"Det er allerede en internasjonal tendens at medienes sluttprodukt er råvarer, dvs. informasjon uten særlig bearbeidelse. Resultatet er en journalistikk som er repeterende, statisk i valg av foretellermetoder og i økende grad der kildestyrt. En underfinansiert nettjournalistikk vil forsterke denne tendensen"

"Alle" nettmediene konkurrerer om å være raskt ute, de færreste har ressurser eller tid til å gå bak kildene. Vil nyhetsmediene på nettet bli en arena for kjappfotjournalistikk og gravejournalistikk og rollen som den fjerde statsmakt forsvinner i takt med annonsestyrt innhold? Antagelig vil det ikke gå så ille. De alternative nyhetskanalene, ikke minst bloggerne, vil sørge for at det kritiske blikket vil fortsette. Men vi risikerer en overflatisk nyhetstjeneste i de store kanalene.

Les Medienes pris

Europeerne bruker mer tid på nett enn på papir

Internett tar nå 20 prosent av tiden europeere bruker på media viser en undersøkelse European Interactive Advertising Association (EIAA) gjorde tidligere i høst skriver i IT-avisen. Vi blir mer og mer avhengig av internett. 42 prosent av internettbrukerne er på nettet daglig. En av ti bruker mer enn 25 timer i uken på nettet.

En tredel hevder at de ser mindre på TV som følge av mer tid på internett. Slik fordeler tiden vi bruker tiden på media ifølge EIAA:

- TV 33%
- Radio 30%
- Internett 20 %
- Aviser 11 %
- Blader 8%

Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervjuer med 1500 personer i Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia, Belgia, Nederland og "the Nordics" i september og oktober 2004.

- Fortapt uten nett (08.120.4)
Consumers devote 20% of their media activity to the internet

Forbes dropper annonselenker i teksten

Det amerikanske økonomitidsskriftet Forbes la i august i år inn lenker til bestemte ord i teksten for å få opp inntektene på nettsidene. Når leserne beveget musa over et merket ord, kommer det opp en rute med reklame for et firma som hadde "kjøpt" ordet. Se Annonselenker i nyhetsartikler. Forsøket fikk mange negative reaksjoner og nå har Forbes tatt dem bort igjen skriver CyberJournalist.net.

Snedig, men upopulært.

Les Forbes drops in-story ad links

Kom i gang og blogg

Internettveteranen Pål Leveraas har laget en bloggskole på Startsidens Magasinet-sider. Den inneholder mye nyttig informasjon og mange tips og lenker for den som vil i gang med å blogge og for dem som ser etter bedre verktøy. I dag er åttende og foreløpig siste leksjon i Bloggskolen lagt ut på nettet.

Les Bloggskolen

Musikk på mobilen ingen hit i Sverige

Mobiltelefonen har sine begrensninger som musikkterminal. Svenske Ny Teknik har testet mobiloperatøren Vodafones tilbud. Det gikk ikke særlig bra.

For det første er tilbudet av sanger begrenset, 3400. Det skyldes primært at det er vanskelig å få oversikt over flere på den lille mobilskjermen. Verre er det at musikken bare kan høres på i mobiltelefonen og sågar bare med mobiltelefonens egne øreplugger. Vodafone skryter av at filene har CD-kvalitet, men det hjelper lite når en kopieringssperre hindrer musikken i å bli hørt i andre anlegg.

Igjen ser vi at musikknedlasting gjøres utilgjengelig for brukeren. Ny Teknik konkluderer da også med at musikknedlasting ikke blir noen hit for andre enn de som skal ha ringetoner.

Les Musik i mobilen ingen hit

Hvem har best blogg - journalist eller leser?

Le Monde har opprettet en bloggtjeneste for sine lesere. Ikke så originalt, men de skal ha vært en av de første i verden. Det morsomme på inngangssiden til bloggene er listen over hvilke blogger leserne oftest anbefaler. Her ligger både journalistenes og lesernes blogger om hverandre. Foreløpig har avisens egne ansatte topplasseringene, men det behøver ikke vare evig. En blogg korrekturleserne skriver om det franske språk (Langue sauce piquante) ligger aller øverst.

Typisk nok ble jeg obs på Le Mondes blogger via en amerikansk blogg (Dan Gillmor) som refererte til Loic Le Meur Blog som skrives av Europa-sjefen so Six Apart, selskapet bak bloggprogramvaren Movable Type og Type Pad. Han er fransk, men skriver på engelsk.

Les Le monde blog
og Newspaper Goes for Reader-Written Blogs

Original design på nettsted

Morgenbladet har utviklet sin nettsider med en stil helt ulik andre avisnettsteder. Samtidig har den klart å gjenskape noe av Morgenbladets stil i papirversjonen på nettet. Selv om layouten faktisk er mer spenstig og fargerik enn på papir.

Der de øvrige avisenes nettsider har en haug saker og du må scrolle deg flere skjermlengder nedover, har Morgenbladet korte sider med få saker og så mye innledningstekst på hver sak at du er inne i saken før du klikker på Les mer. Men selve artiklene kan være lange, svært lange, som i avisen. Det brede spaltemålet gjør sidene tunge å lese selv om fonten, fontstørrelsen og linjeavstanden er luftig og lettlest.

Menyene på toppen og listen over prioriterte saker til venstre gir god oversikt. Aud Gloppen har vært designer for sidene.

Du får en magasinfølelse av å bla gjennom sidene. Det blir spennende å se hvordan sidene utvikler seg etter hvert som sakene blir flere og annonsene gjør sitt inntog. Det stilige er sjelden det som blir mest lest på nettet.

Les Morgenbladet
og Morgenbladet satser på nett

OhMyNews begynner å tjene penger

Den sydkoreanske nettavisen OhMyNews begynner å tjene penger. skriver CyberJournalist.net. Overskuddet skal være 27 000 dollar i måneden av 500 000 dollar i annonseinntekter.

OhMyNews er et nyhetsnettsted der folk flest er journalister. Nettstedet er blitt enormt populært i Sør-Korea og redaktøren har turnert verden rundt og fortalt om forretningsmodellen, deriblant Norge på høstmøtet i Norsk redaktørforening.

Les OhMyNews starting to turn profit
og Nettavis med 35.000 reportere

Svindyre nettsider på mobilen

Mediene har kastet seg over Telenors lansering med fanfarer. Teknojournalistene (deriblant undertegnede) har ventet lenge på at 3G skal komme til Norge. Men så var det prisen da. 30 kroner dagen blir 10 950 krone ri året. Det er drøyt for å si de mildt.

Håkon Styri i digme.no har regnet på hva en gjennomsnittelig forside til de største nettavisene vil koste med Telenors prisliste: kr 7,77! Dvs. at om du leser to sider nettsider på mobilen kan du like gjerne kjøpe avisen. Regnestykket er et glimrende eksempel på at Telenor må få konkurranse fort som svint.

Les Tunge nettaviser

Nettleserne styrer avisens innhold

Ved å la antall klikk på nettavisen bestemme hva som kommer på trykk dagen etter, har Las Ultimas Noticias (De siste nyhetene) blitt Chiles mest leste avis skriver US Today. 102 år gammel har ikke det vært noen selvfølge. Den tradisjonelle avisen hadde liten appell. Men for tre år siden innførte publisher Augustine Edwards et system der alle klikk på nettstedet http://www.lun.com/ ble vist for alle i redaksjonen. En sak som får mange klikk blir fulgt opp, en med få klikk blir lagt død.

Selv om bare 30 prosent av chilenerne har tilgang til internett, har de som klikker på nettsidene så lik smak med folk flest at avisen er blitt mest populær i Chile. Det fører til at politiske nyheter ikke dreier seg om politikk, men om politikerne, hva de spiser og hvor de bor.

Borte er avisens rolle som informasjonsformidler. Bare underholdningen er igjen. Men det er kanskje dette som blir morgendagens avis også i vår del av verden?

Les In Chile, instant Web feedback guides the next day's paper

Kina sensurerer Google

Økonomien vokser med rekordfart, men det gjør ikke frie medier i Kina. Myndighetene der sensurer kritiske artikler. De siste dagene er Google News på engelsk blokkert i følge BBC News som referere Reporters Without Borders. Begrunnelsen skal være å få brukerne over på kinesiske versjoner. Men her er kritiske artikler strøket.

Internettkafeer er pålagt å legge inn programvare som blokkerer sensitive nettsteder. Verdens mest folkerike land har altså en lang vei å gå før ytringsfriheten er på plass. Håpet må være at presset fra internett blir så stort at myndighetene gir etter. Slik TV og radio beredte grunnen for murens fall i Øst-Europa.

Les China 'blocks Google news site'