Norway .org eller .com?

Trodde du at domener med Norway først var offisielle inngangsporter til informasjon om Norge, må du tro om igjen. Norskamerikanere har to kilder til informasjon om Norge. Den offisielle norway.org drives av den norske ambassaden i Washington, den andre drives av Online Services i Oslo. Digi.no skriver om den private portalen norway.com. Nettstedet inneholder litt nyheter om Norge, informasjon om overnattingssteder i Norge og samarbeid med norskamerikaner-foreninger.

Forvirringen rundt domenenavnene stammer fra de viltre oppstartsårene da domenehaier sikret seg .com-navn i hopetall. Ifølge Whois-data er norway.com registrert av selskapet Capital networks Pty. Ltd. Digi skriver at det var en amerikaner som sikret seg domenenavnet.

Ambassaden i Washington var raskt på banen og sikret seg norway.org 18. juli 1995. norway.net ligger dødt, men domenet eies av Holdings.com, Inc. Det mest interessante nettstedet for turister som skal til Norge er likevel VisitNorway.com og skal de ha offisiell informasjon kan de gå til norway.info. Og for at de skal ha enda mer å velge i kan de gå til norway.no som en engelskspråkelig variant av norge.no.

At saken om norway.com kommer opp nå har to grunner: Ambassaden i Washington søker etter ny redaktør, en stilling som også innebærer ansvaret for norway.org. Den andre er at de norske eierne av norway.com ønsker å selge nettstedet.

Les Norsk portal kaprer utlendingene

Slik virker iPod-en

Millioner av musikkfrelste verden over bruker Apples iPod med største selvfølgelighet. Men hvordan virker den. Technology Review har laget en liten animasjonsfilm som tar deg gjennom del for del, helt ned til magnetsporene på harddisken. Morsomt og instruktivt.

Les How Apple's iPod stores and delivers digital music

Det neste store på internett

World Wide Webs "far" Tim Berners-Lee (49) jobber med neste fase av internett. Mens søkemotorene i dag bare henter dataene slik de er, vil neste generasjon også forstå meningen i dataene. Et slik sematisk internett vil bli mye mer nyttig for deg og meg. Slik forklarer Berners-Lee sin visjon og entusiamse for "the semantic web" til Technology Review:

"The common thread to the Semantic Web is that there’s lots of information out there—financial information, weather information, corporate information—on databases, spreadsheets, and websites that you can read but you can’t manipulate. The key thing is that this data exists, but the computers don’t know what it is and how it interrelates. You can’t write programs to use it.

But when there’s a web of interesting global semantic data, then you’ll be able to combine the data you know about with other data that you don’t know about. Our lives will be enriched by this data, which we didn’t have access to before, and we’ll be able to write programs that will actually help because they’ll be able to understand the data out there rather than just presenting it to us on the screen."

Berners-Lee har ikke blitt rik på sin epokegjørende programmering mens han jobbet i Cern. Han så internett som noe alle skulle kunne benytte og ga kildekoden gratis vekk. Først nå har han fått sin store belønning. Først symbolsk da han ble adlet av Dronning Elisabeth (Berners-Lee er engelskmann og pekuniært da han nylig mottok en million euro og den finske Millenium Technology-prisen.

Les Sir Tim Berners-Lee

Cnets nye hjemmesider

En av pionerene i internettverdenen - Cnet - har igjen forbedret hjemmesidene sine. De er fargerike i gult og grønt, men likevel innbydende og raske å få opp. Ingen overgår Cnet.com i å lage brukervennlige sider som samtidig er innbydende. Cnet har i mange år kjørt små videosnutter på sidene der redaktørene forteller om nye produkter. På normale bredbånd er de raske å laste ned og så korte at du gidder å se dem ferdige.

Men det elegante er de små videosnuttene for råd og tips, for eksempel om hvordan du kan unngå røde øyne ved bruk av blits. Cnet.com er stedet for teknonyheter, anmeldelser og kjøpetips. Noen ganger kan det bli vel mye av det gode, nesten op mot reklame for produktene, men ingen kjøper nye duppeditter id ag uten å ha sjekket hva Cnet skriver om dem.

Parallelt med forbrukernettstedet Cnet.com har Cnet også nyhetsnettstedet news.com. Det dekker bransje- og teknologinyheter innen IKT og er en av de få som har overlevde dotcoms opp- og nedtur.

Les We remodeled, and here's why
Les Cnet.com og News.com

Nyheter på nettet like gode som på papir

Nettstedene har en god standing blant sine lesere. De har like god eller bedre anseelse som tradisjonelle medier blant alle aldersgrupper viser en undersøkelse amerikanske Online Publishers Association har gjort skriver Cyberjournal.net.

83 prosent av amerikanerne som ble spurt, svarer at å lese en nyhetssak på nettet er bedre eller like bras som i avis, og 67 prosent svarte at å se et kort videoklipp på nett var det samme eller bedre enn å se det på TV. For lengre videoer foretrakk 63 prosent TV.

Der nettet slår andre medier ned i støvlene er på spørsmål om hvilket medium folk først tyr til for å skaffe seg informasjon. Der er internett en soleklar vinner.

Les Online news rates well
Les rapporten Generational Media Study

Big Apples oljekilde

Alle hippe og glamoursøkende mediefolkene søker til New York. Pluss mange andre lykkejegere i verdens tøffeste mediemiljø. Ikke uten grunn. New York lever av reklamebransjen. Og den er flink til å markedsføre seg selv (hadde du ventet noe annet)

Nettstedet adrank.com skriver at reklamebransjen i år vil hjelpe til å kjøre 150 milliarder dollar inn i økonomien i New York City-regionen. Det utgjør 19 prosent av totaløkonomien og 679000 jobber. Den direkte omsetningen i reklame er "bare" 12 milliarder dollar. Resten er virkningen av reklamen på salget og den indirekte virkningen på andre bransjer.

En dollar brukt på reklame (inklusive honorarene til mediebyråene, rådgiverne, formidlerne) bidrar altså til 12 dollar for New York City. Det er like før de kan gå inn i politikken. Kanskje drosjesjåførene skulle gjøre tilsvarende beregninger. Det hadde ikke blitt rare omsetningen for reklamebransjen i New York dersom drosjene ikke gikk. Eller teleoperatørene. Hver dollar i betalt for overføringene av dokumenter og kommunikasjon mellom reklamebyrå og kunde og medium skaper svært mange dollar i omsetning i New York City i neste omgang.

Les Ad Industry to Drive $150 billion into New York City Economy
via The Nanopublishing Weblog

Blogg i Dagbladet

På min ferd gjennom det norske internettlandskapet, kom jeg i går over bloggen til redaksjonen i nettutgaven av Dagbladet. Det var en ren tilfeldighet for dagbladet.no gjør ikke noe stort nummer ut av bloggen på sin forside. Du skal langt ned på forsiden i den overfylte spalten til venstre før du kommer til "Weblogg".

Bare noen få i redaksjonen blogger, men de har til gjengjeld flere tankevekkende innspill, særlig redaksjonssjef Helge Øgrim. Det morsomme - og helt sikkert inspirerende for redaksjonen - er alle kommentarene db-bloggerne får. Et innlegg om halshugging 21. september har til i dag utløst 54 kommentarer.

Ut fra dateringene har bloggingen pågått siden april 2003. Sterkt. Da er det en gåte at ikke dagbladet.no markedsførte seg sterkt da Svenska Dagbladet fikk mye oppmerksomhet om at deres redaktører begynte å blogge.

Les Webloggen på dagbladet.no
og Redaktørene blogger

Gratisleksikon når en million

I går ble artikkel nummer en million lagt inn i nettleksikonet Wikipedia, et gratisleksikon med hele verden som bidragsytere. Wikipedia er et internasjonalt dugnadsarbeid der hvem som helst kan legge inn artikler og hvem som helst kan redigere dem ved å legge til eller trekke fra. En egen side viser hvilke endringer som er gjort og når de er gjort. Leksikonet ble startet i 2001 og får nå 2500 nye artikler hver dag på 100 ulike språk.

Teknologien bak er såkalt wiki (kjapp på hawaiiansk). Det er et program for internett der alle deltagerne kan jobbe på det samme innholdet. Her hersker den absolutte redaksjonelle frihet for de som deltar og dermed et verktøy for samarbeid. Wiki er en arbeidsform som begynner å bli tatt i bruk internt i selskaper for å utvikle prosjekter

Idealismen fra Internetts barndom i 1993-95 er tilbake (jeg er klar over at internett startet lenge før, men det var først da brukervennlig nettlesere kom at internett ble for folk flest): Del informasjonen du har med andre - gratis.

Troverdigheten til artiklene i leksikonet står og faller med hvor nøyaktig den som legger inn artikkelen er. Men fordelen er at det alltid er noen som kan like mye eller mer som kan korrigere eventuelle feil eller mangler.

Les Wikipedia Reaches One Million Articles
og Wikipedia på norsk

Avisen var ikke død

De siste lesertallene fra TNS Gallup må være den beste vitaminsprøyten før høsten setter inn for norske avisledere (og ansatte). Nordmenn leser flere aviser i år enn noen gang tidligere. Med unntak av VG og Dagbladet på hverdagene. Særlig kan Aftenposten og de andre regionavisene glede seg. Det kan også nisjeavisene.

TNS Gallup kjører årlig sin Forbruker og Media-undersøkelse og er et viktig korrektiv for avisene. Tallene er samlet inn i perioden august 2003 til august 2004.

Mer av avislesingen skjer i helgen. Det er da vi har tid til å fordype oss, og alle avisene vinner på det. Særlig Dagbladet med sine magasiner og økonomiavisene Dagens Næringsliv og Finansavisen.

Mest urovekkende må lesertallene være for VG og Dagbladet på ukedagene. Det kan være et forvarsel om at vi ikke lenger kjøper tabloidene i lunsjpausen, men heller leser nyhetene og underholdningsstoffet på nettet. I så fall står de to overfor en sikker nedgang i opplaget år for år på hverdagene.

Les Avislesingen øker i hele landet
og Alle lesertallene fra TNS Gallup

Deichmanske først ute med RFID

Deichmanske bibliotek i Oslo vil ha slutt på tyveriene av bøker. Som første større institusjon merker de nå alle bøkene med RFID-brikker skriver digi.no som har fått nyss om saken i dagens utgave av Dagens Næringsliv (en god artikkel, men dessverre ikke lagt ut på nett). Foreløpig har Deichmanske merket 250.000 av halvannen million bøker. Når en bok blir tatt ulovlig ut, piper det.

RFID (Radio Frequency Identification) er små ID-brikker som leses av med radiosignaler. De er spådd en stor fremtid i varehandel og transportsektoren.

Dagens Næringslivs artikkel tar også opp frykten for misbruk. RFID-brikkene er så små at de kan gjemmes i varene og forbrukerne kan bli registrert uten at de merker det.

Noen blir paranoide av all slags ny teknologi. Vi andre gleder oss over at et offentlig bibliotek sparer penger.

Les Første RFID-prosjekt i Norge i gang

Bilførerne blir distrahert av duppedittene

All diskusjonen rundt bruk av mobiltelefonen mens du kjører er bare en forsmak på hva vi har i vente. Når alle duppedittene vi trenger, kommer inn i bilen, vil konsentrasjonen om kjøringen blir enda dårligere tror amerikanske forskere ifølge Yahoo News.
- Jeg tror det er rimelig å anta at jo mer teknologi i bilen, jo mer vil sjåførens evne til å navigere i trafikken bli dårligere, sier forsker Frank Drew ved University of Utah til Reuters.

Ifølge Reuters-artikkelen er det konsentrasjonen om samtalen som er farlig når du bruker mobil mens du kjører, ikke om du holde orden eller bruker handsfree. Tilsvarende blir det når du bruker et navigasjonssystem der du følger anvisningene som blir lest opp. Skrekkscenariet er når telefonen ringer, samtidig som du følger kjøreanvisningene og bilen forteller deg at et dekk har lavt trykk.

Det ville kanskje være en ide for bilprodusentene og duppedittprodusentene og utvikle løsningene slik at sjåføren får hjelp til enklere og ikke mer komplisert kjøring.


Les PluggedIn: New Car Gadgets May Distract Drivers

Heftig for internett

Signalene har vært tydelige i hele år, men statistikkene for juli og august viser det helt klart: Annonsørene har funnet internett. Veksten fra i fjor ligger på 34-35 prosent for merkevarer og 45 prosent totalt. Alle vi som var sikre på at nettet en dag ville gi inntekter begynner å få rett. Men potensialet er så vidt tatt i bruk.

Auguststatistikken fra Mediebyråenes interesseorganisasjon (MIO) viser vekst over hele linjen unntatt fagpresse og TV. Men sterkest vekst er det for internett med 34 prosent. Internett har ennå ikke tatt igjen de to andre vekstvinnerne radio og utendørs i volum. Radio: 167 millioner kroner, utendørs 155 millioner kroner og internett 135 millioner kroner. Nettforums julitall viser samme vekst for merkevareannonsering på nett, 35 prosent.

Den kraftige veksten er et positivt signal og en vitamininnsprøyting til nettstedene, særlig de store. Men veksten må være like kraftig i flere år dersom internett skal få sin rettmessige plass i annonsebudsjettene. Da må mediene bli flinkere til å samkjøre papir og nett. Det gjelder også alle Direct Mail-utsenderne. I forbausende liten grad prøver de å koble tilbud i DM-ene til handel på nettet. Med flere kunder på nettet, spares kostnader i butikkene.

Les MIOs mediebarometer
og Nettforums julistatistikk

Yahoo inn i musikkampen

Apples suksess med iTunes får de store internettaktørene til å kaste seg rundt. Nylig lanserte Microsoft sin variant av å lytte og kjøpe musikk på nettet. I går ble det kjent at Yahoo kjøper MusicMatch, en av de ledende "jukebokser" på nettet, for 160 millioner dollar ifølge BBC News.

Music Match har 700 000 sanger i sin base og 225 000 abonnenter. Du kan enten kjøpe en sang eller abonnere for å få ubegrenset lytteadgang i en måned.

Igjen er det ikke musikkbransjen som blir en viktig aktør, men et internettselskap. Det går en rød tråd gjennom dette. Først datamaskinselskapet Apple, deretter programvareselskapet Microsoft og nå altså internettselskapet Yahoo. Innimellom her kom Napster og Real Networks. Økt konkurranse er en fordel for musikkjøperne. Men hvem blir sittende med gevinsten av de store?

Les Yahoo snaps up net music service
og Microsoft også med musikk

Søk i videoarkivet

Å søke i tekst er enkelt i forhold til å søke i videofilmer. for TV-stasjoner og amatørfilmer hadde det vært svært nyttig å kunne søke på personer, gjenstander, situasjoner uten å måtte se gjennom alle videoklippene.

IBM viste i august for første gang frem hvor langt de er kommet i å utvikle programvare for videosøking ifølge InformationWeek. Datasystemet Marvel bruker statistiske metoder om forholdet mellom farger, former, mønstre, lyder og andre egenskaper ved videoene som kan hjelpe til å identifisere innholdet.

Microsoft jobber også med løsninger for hjemmevideo der du plasserer musen over et ansikt og får opp filmklippene med det ansiktet.

Dersom IBM og Microsoft og andre forskningsmiljøer lykkes, vil det øke verdien på en uendelig mengde video som ligger lagret på harddisker i mediebedrifter, hjem og andre steder. De færreste, selv i de store mediebedriftene, er så flinke til å merke at de raskt kan finne frem til en enkelt scene

Les In Search Of Better Video Search
via CyberJournalist
Les om Marvel-prosjektet hos IBM

Interaktive annonser med mobilen

nteressert i et nytt produkt? Ta et bilde av det med mobiltelefonene og send inn. Tilbake får du utfyllende informasjon.

Mobot Inc. lanserte tjenesten under DEMOmobile 2004 før helgen skriver ElectricNews. Når forbrukerne ser en annonse hun liker, for eksempel i et magasin, tar hun et bilde av annonser og sender bildet til Mobot. Mobot vil så sende informasjon om produktet i annonsen eller fortelle henne om det er noen tilbud i forbindelse med annonsen, skriver ElectricNews..

Det amerikanske kvinnebladet Jane Magazine er først ute med å tegne en avtale med Mobot. Leserne av septemberutgaven skal kunne ta et bilde av annonsene i bladet og få gratis prøver eller rabatter.

Fantasien setter ingen begrensninger for hva kameraet i mobiltelefonen kan brukes til. For daffe mobileiere som ikke liker å bruke SMS må dette være et funn. Se, klikk, send og motta. Det blir spennende å se om dette slår an.

Les Ads meet camera phones in US service
og Mobot Inc.

Zoom inn TV-bildet

Foto fra nrk.no

Sony viste denne uken hvordan de kan zoome inn på en del av TV-bildet og fortsatt holde bilde skarpt. Nyheten ble skrevet om av AP, publisert på Silicon Valleys personlige nettside for til slutt å havne hos Engadget.com og her på teknomedia.no.

Det er ikke gitt detaljer om hvordan teknologien virker eller når den vil komme i kommersielle TV-apparater, men iden er besnærende. Ifølge Sonys talsmann zoomer ikke den såkalte Digital Reality Creation-brikken ved å strekke bildet vertikalt og horisontalt men ved å forbedre bilde digitalt. Vanligvis gir selv en slik fremgangsmåtet et dårligere bilde.

Det ville vært kult å kunne zoome inn på fotballspillere under kampen eller på hovedpersonene i filmen eller på slipset til nyhetsoppleseren. For ikke å snakke om detaljer i DVD-filmene

Les Sony developing TVs that zoom in for close-ups

ABC med full pakke

Den amerikanske TV-kanalen ABC har skjønt at folk ikke sitter pal foran TV-en for å få med seg politiske nyheter. Det Disney-eide TV-selskapet er først ute i USA med å tilby TV-programmene via antenne, digital-TV, Internett og mobiltelefon. Internettjenesten koster 4,95 dollar pr måned.

ABC Now er et prosjekt for å dekke presidentvalget. Det startet med demokratenes landsmøte og fortsatte med republikanernes. Nå vil ABC følge valgkampen til siste slutt.

Fordelen for seerne er at de kan se programmet mens de sitter på bussen eller når de har tid foran PC-en eller den digitale TV-en.

Les ABC putting news at your fingertips i Baltimore Sun
og om ABC News Now på ABCs hjemmeside

Vi ser tekst, ikke bilder på nettsidene

Øynene til en nettbruker beveger seg ikke slik vi har trodd. Webdesignerne og nettredaktørene får seg noen aha-opplevelser når de leser resultatene fra Eyetrack IIIs undersøkelser av øyebevegelser.

Stikk i strid med hva som gjelder på papir og som mange lager nettsidene på grunnlag av, går øyet først til tekst, ikke bilder. Og stor font i teksten fører til mer scanning av siden enn mindre fonter der leseren må fokusere for å få med seg teksten. Tekst under en understreket tittel blir ikke lest. Og øyet leser bare de to-tre første ordene i en ingress før det går videre dersom det ikke er interessant.

En lengre artikkel om resultatene og selve undersøkelsen ligger på Eyetrack IIIs hjemmeside. Den er et "must" å lese for alle som jobber med nettpublisering. Eyetrack er et prosjekt ved Poynter Institute og The Estlow Center .

Les Eyetrack III: What We Saw When We Looked Through Their Eyes
Fanget opp på CyberJournalist.net

Annonser kryper inn i spillene

Amerikanske annonsører begynner å flytte pengene fra TV til spillmarkedet. Tiden menn i alderen 18 til 34 år bruker foran TV-skjermen er på full fart nedover. Tiden brukes i stedet med spillboksen eller PC-en. Produktplassering er blitt vanlig i kino- og TV-filmer og er nå inne i spill. Men hvordan skal annonsørene få vite hvor mange som ser annonsene deres som flimrer forbi underveis i spillet?

Ifølge Business 2.0 jobber Nielsen Interactive Entertainment med et "people meter" for spill. Det skal være klart på slutten av året. Nielsen er det ledende markedanalyseselskapet for måling av TV-seing. Nielsen skal måle hvor mange som spiller et bestemt spill, hvor lenge de spiller, hvilke annonser de ser og hvor lenge de ser dem.

Et annet selskap, Massive Inc., har utviklet et system som gjør det mulig å bytte annonser kontinuerlig, tilpasset sesong eller geografi. Det kan bare brukes på internettspill, naturlig nok.

At annonsørene er ivrige etter å nå 18-34-åringene er opplagt, men vil spillerne som bruker noen hundrelapper på et spill, bli invadert av reklame?

Les Quick-Change Ads for the Joystick Generation

Gigalagring på mobilen

Sørkoreanske Samsung er først ute til å presse en harddisk med plass til 1,5 Gigabyte data inn i en mobiltelefon. Mobiltelefonen har for lengst sluttet å være bare et snakke- og SMS-redskap. Harddisken er ikke større enn en mynt, men gir masse plass til bilder og videosnutter. Telefonen vil koste rundt 800 dollar når den lanseres i Sør-Korea senere i denne måneden skriver Engadget.

Med Samsungs gjennombrudd er det bare et tidsspørsmål før mobilene får lagringskapasitet på mange gigabytes. Og det trengs. Mobilene får bedre og bedre kamera som igjen trenger mer lagringsplass. 1,3 millioner piksler er vanlig i dg, snart blir det fire og fem. Og for å presse lagringsplassen enda mer kan mobilkameraene både ta stillbilder og videofilmer.

Hva skal vel kamerabransjen gjøre når du kan få høykvalitets bilder og video med mobilen? Den har du jo alltid med deg. Mediebransjen vil få et enormt tilfang av høyoppløselige bilder og videosnutter fra der tingene skjer, tatt av vanlige folk med sin mobil.

Les Finally! The Samsung SPH-V5400, world’s first cellphone with a hard drive
og Pics of the SPH-V5400

Forsmak på digital-kampen

De to satellitt-TV-operatørene Viasat og Canal Digital slåss så kundene fryder seg i Sverige. Striden står om mulighetene for å ta inn hverandres signaler i mottagerboksene hos Medel-Svensson med parabol. Bak står eierne Telenor (Canal Digital) og MTG (Viasat). De vil kapre så store deler av markedet som mulig.

Interessant nok er det papiravisen Dagens Næringsliv som har fanget opp og følger saken, ikke de typiske medienettstedene Kampanje.com og Propaganda. De nøyer seg med å referere DN. Dagens Næringslivs egen nettside, dn.no, skriver ingenting om striden.

Krangelen ble utløst av at Canal Digital ga abonnentene sine TV-dekoderbokser som også kunne ta inn digital-TV fra det svenske bakkenettet. Der sender både Canal Digital (TV4) og Viasat (TV3). Dermed kunne Canal Digital-kundene ta inn Viasats TV3 gratis. Viasat svarte med å kryptere signalene, men Canal Digital hadde forutsett dette og satt klar med en dekoderdings som nå blir sendt kundene. Hva gjør MTG nå?

Vi har en lignende strid gående i Norge om enn i mindre skala. Hytteeiere med parabol har gjerne brukt det samme kortet hjemme og på hytta selv om dekoderen hjemme var fra Canal Digital og den på hytta var fra Viasat. Det har vært en slags gentlemens agreement mellom satellitt-TV-operatørene. Tidligere i år endret Viasat signalene slik at dette ikke lenger er mulig. Nå må hytteeierne bestille abonnement hos Viasat.

Når Norge får digitalt bakkenett fra 2006 og utover, får vi garantert en reprise på striden i Sverige. Hvis da ikke partene med påtrykk fra myndighetene blir enige om en felles standard.

Les Digitalkrigen tilspisser seg

Jakten på din egen robot

Ville det ikke være fint å ha en robot som kunne ta seg av alle kjedelige oppgaver som å rydde, støvsuge, ta oppvasken eller gå ut med søpla? Filmen "I Robot" går et langt skritt lenger der de menneskelignende robotene tar over styringen, "til menneskenes eget beste". Handlingen er lagt til Chicago 2035 og Will Smith rydder opp. Vi mennesker er fascinert av roboter som ligner oss selv, men robotene vi vil omgi oss med om noen år, vil nok se helt annerledes ut.

US Today har en interessant artikkel om robotutviklingen i USA og Japan. Tilnærmingen i de to landene spriker like mye som kulturen. Amerikanerne utvikler roboter der det ikke er utseende som teller, men hvor effektivt roboten kan gjøre jobben, enten det er husarbeid eller å passe på eldre pasienter. Japanerne prøver å lage roboter med så menneskelige trekk som mulig der hensikten er underholdning og selskap og ikke nytte.

Robotprodusenten iRobot (gjett om de fikk gratis markedsføring når filmen nesten heter det samme) har hatt stor suksess med støvsugerroboten Roomba og skal ha solgt 500 000. Selv her i Norge har gressklipperne som tusler for seg selv mens du nyter vinen på terrassen blitt populære. Neste år kommer en mer avansert versjon fra iRobot og spådommen er at om noen år vil det være helt vanlig å ha en robot hjemme. For ikke å snakke om flere roboter som gjør hver sine oppgaver. Da oppstår et nytt problem: Hvordan unngå at de slåss med hverandre når du er ute av huset? Hvem skal ha prioritet av støvsugerroboten og rydderoboten når de møtes på samme sted i huset?

Les Domestic bliss through mechanical marvels?

Microsoft også med musikk

Apple får ikke være alene som musikkformidler. I går lanserte Microsoft sin egen musikktjeneste på MSN med 500.000 sanger tilgjengelig. De skal snart opp i en million ifølge BBC News. Apple iTunes tilbyr allerede 1 million sanger. Prisen blir den samme - 99 cent. Foreløpig er MSNs tjeneste bare tilgjengelig i USA.

Det er ikke lenge siden Real Networks lanserte en tilsvarende tjeneste, tilgjengelig for alle plattformer. Microsofts musikkfiler vil bare kunne lastes ned på utstyr med Windows. Apples musikkfiler kan bare lastes ned på iPod eller Hewlett-Packards iPod-klone.

Det er oppsiktsvekkende at de to gamle rivalene fra "PC versus Mac"-tiden på 80- og 90-tallet blir hovedkonkurrenter på musikkmarkedet. At det er to dataselskaper som knuser alle musikkbransjens håpløse strategier er et tegn på forskjellen i tankegang. Apple og Microsoft har kontakt med brukerne og ser et marked der musikkbransjen bare så problemer med ulovlig kopiering. Real Networks må finne seg i å være en outsider markedskampen som nå åpner seg. Både Apples, Real Networks og Microsofts løsninger sikrer at musikkbransjen får betalt for nedlastingene av musikkfiler. Men marginene vil garantert bli presset nedover av konkurransen. Til gode for musikkelskerne.

Les Microsoft launches iTunes rival
Sjekk MSN Music
Sjekk iTunes Music Store

IPod i BMW-en

Apples iPod er blitt en så dagligdags og uunnværlig duppeditt at verden rundt tilpasser seg. BMW har skjønt at kundene deres har musikken med seg overalt - på en iPod. Bilfabrikken har lagt til rette for at du bare legger iPod-en i hanskerommet, kobler til og kan bruke stereoanlegget i bilen, inklusive styre iPod-en fra knappene på rattet.

Samarbeidet mellom Apple og BMW er et nytt tegn på hvordan en fremsynt datamaskinleverandør plasserer seg overalt i hverdagen. Listen over tilbehør du kan kjøpe til iPod-en er uendelig, både fra Apple selv og fra tredjepart.

Fanget opp på Cnet News
Les iPod your BMW

Redaktørene blogger

Bloggingen er i ferd med å nå inn i nordiske redaksjonslokaler. Redaktørene i Schibsted-eide Svenska Dagbladet begynte 29. august å legge ut sine blogger på PS Just nu. Der kommer de med små kommentarer til nyheter de fanger opp i løpet av dagen/kvelden. PJ Anders Linder er svært så aktiv. "Svenskan" skal ha all ære av at de går i gang med blogging. Det gir mer puls til nettsidene. Men greier de å holde trykket oppe når nyhetens interesse er gått over og blogging blir en del av den daglige rutinen?

Det blir spennende å se om Schibsted-avisene her i landet, med VG og Aftenposten i spissen, vil begynne med blogging.

Fanget opp via Propaganda
Les PS Just nu